Entreprenørskap er tverrfaglig samarbeid

06.06.2017

Hva som er morsomt med å jobbe med entreprenørskap i skolen?

–Å samarbeide med folk som er annerledes enn seg sjøl og se hvilke muligheter vi har når vi tenker ulikt.

–Det er så morsomt å snakke om og høre hverandres ider. Slik skapes det ideer som er enda bedre enn om en skulle sitte å finne på ideer sjøl. 

Slik snakker 13- åringer på Tynset i dag. Tygg litt på den.
 

Ivrige 8-klassinger er i ferd med å lage logoer, demomodeller av både biogassanlegg, kompostsystem for kjøkkenbenker, såper av råmjølk fra geitemelk og koe-tyggis.

 

Tynset Ungdomsskole bruker entreprenørskap aktivt som undervisningsmetode.

 

–Vi har lagt opp et treårsløp med Ungt Entreprenørskap, forteller Ingveig Lervang Hagen. Dette gjør vi for å få en ramme rundt entreprenørskapsjobbingen som gir god, mer langsiktig planlegging og forutsigbarhet. Vi har i mange år jobbet med entreprenørskap i flere fag og i forskjellige sammenhenger på alle trinn. Det positive er at det har utviklet seg til å bli tverrfaglige prosjekter. På denne måten har vi opplevd å få prosjektene «levelige» og gjennomførbart for alle parter, og elevene får vise sine ting og oppleve mestring. I år har det i hovedtrekk foregått det på denne måten:

  • 8. trinn: Smartoppgave, tidligere oppfinneroppgave

  • 9. trinn: Elevbedrift, for første gang knyttet til Kortreist gjestebud

  • 10. trinn: Gründercamp (nytt dette år, tidligere på 8. trinn)

I tillegg er det verdt å nevne arbeidslivsfaget.

 

Starter smart

I Smartoppgaven jobber elevene fram forretningsideer basert på tema. For årets 8. trinn er tematikken bioøkonomi og elevene skal klekke ut en forretningside der lokale råvarer brukes på en bærekraftig måte. Oppgaven inkluderer både fagene norsk, samfunnsfag, naturfag og KRLE.

 

Denne forretningsideen kan de bringer de med seg inn i elevbedriften i 9. klasse. Forberedelsene starter i august og går som en rød tråd gjennom høstsemesteret og noen ganger hele skoleåret. Et høydepunkt og mål for elevbedriftene er å vise seg fram på SUM-messa i januar. Et foreldremøte avholdes tidlig for å engasjere foreldrene i barnas elevbedrift. Foreldre bidrar med å holde foredrag innen relevante temaer som økonomi og markedsføring. Vi har til og med hatt idémyldring sammen med foreldrene, som elevene har kunne jobbe videre med. Turer i skog og mark foretas for å høste bær, sopp og andre råstoffer for produksjon.

 

Nå skjer også den formelle etableringen av elevbedriftene med registrering hos Ungt entreprenørskap, åpning av bankkonto og ansettelse av ledelse og ulike ansvarsområder. Her må man søke ulike stillinger i bedriften, og en representant fra Ungt Entreprenørskap kommer for å gjøre jobbintervju.

 

–Her leker vi ikke butikk. Dette skal være så autentisk med en reell jobbsøkersituasjon som mulig, forteller Tor Einar Skjærstad. Alt papirarbeid som skal til i forkant gjør elevene sjøl.

 

Samkjøring av prosjekter

Etter høstferien starter en intensiv produksjonsperiode opp mot «Kortreist Gjestebud» som skolen arrangerer i november. Elevbedrift og Gjestebudet, som var knyttet opp mot mat og helsefaget, var tidligere to separate prosjekter på 9. trinn, forteller Ingveig. Ved å styre tematikken og lage noen rammer for elevbedriftene fant vi en spennende måte å slå disse sammen på. Dette har vært utelukkende positivt. Elevene inviterer familie og venner til gjestebudet som blir en testarena for deres produkter og tjenester. Her får de gjøre erfaringer og teste produktene på et «kjent» publikum og kan med bakgrunn i dette gjøre endringer. Det er gjestebudet som i første rekke er salgsarenaen. Handelsstanden på Tynset vil gjerne ha elevbedrifter med på julemessa og her blir i stor grad overskuddet av gjestebudet solgt unna.  Skapende ungdomsmesse (SUM-messa) i januar blir i større grad en presentasjonsarena for hele elevbedriftsforløpet. Til denne jobber de også mye med presentasjon, hvordan man møter kunden og hvordan bygge opp en god stand. Denne får de karakter på.  

 

Antimobbeprosjekt

Ved å legge opp en såpass stram regi kan vi følge elevene med vår kompetanse, og vi får engasjert alle. På denne måten favner vi alle, og jobbingen skjer mer effektivt. Alle kommer i mål og alle får bruke sine sterke sider og utvikle seg ved praktisk læring. Elevene lærer hverandre å kjenne på litt andre måter da det ofte kommer fram ukjente sider ved den enkelte. Vi opplever at de tar ansvar og ikke minst irettesetter og korrigerer hverandre om det oppstår utfordringer som må løses. 

 

–Det handler også om at vi vi ser hvorfor vi må lære ting. Det er fint å kunne omsette teori i praksis og gjøre noe. Skape noe. Ikke bare sitte ved pulten å høre på hva læreren sier, er kommentarer fra elever.

Å jobbe med elevbedrift er rett og slett et «antimobbeprosjekt». Det er en måte å arbeide med klassemiljøet hvor alle er avhengig av hverandre for å komme i mål. Og det gjør de, alltid. Selv om det til tider ikke ser slik ut. Det handler også om at vi lærere må slippe kontrollen litt, fordi det er elevene som leder arbeidet, sier Ingveig.

 

Arbeidslivsfag er et av tilvalgsfagene på 10. trinn og rettes også mot næringsliv og entreprenørskap. Her legges det opp til utplasseringer og jobbskygging individuelt og i grupper, hvor elevene ut fra ønsker og behov kan være deler av året eller hele året ute i bedrift.  Det er elever ved «innegruppa» i arbeidslivsfaget som nå sørger for at det serveres varme måltider jevnlig i kantina på ungdomskolen. Det skaper trivsel på skolen.

 

Fra oppgaver til handling

I år arrangeres Gründercamp for 10. trinnet, tidligere var det 8 trinnet. Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping i regi av Ungt Entreprenørskap (UE). Elevene får et reelt oppdrag med en definert problemstilling som de skal presentere en løsning på innen et avgrenset tidsrom. Oppdraget blir gitt av en bedrift eller organisasjon fra privat eller offentlig sektor. Elevene jobber med oppdraget i grupper på 3–6 elever som må samarbeide om å finne fram til den mest innovative løsningen. Gruppenes presenterer løsningen for en jury, som kårer en vinner ut ifra gitte kriterier.

Samarbeid med lokalt næringsliv er sentralt i en gründercamp.

 

Det viser seg at skoler som jobber tverrfaglig får mye ut av entreprenørskapsjobbingen i skolen. Tynset ungdomsskole ligger her langt framme og har i to år på rad hatt elevbedrifter som har representer Fjellregionen i Region-Øst mesterskap og imponert med spill-apper og fotballakademi.

 

Det som også imponerer er at elevene sjøl er flinke til å komme i kontakt med næringslivet. Siste gründercamp som ble holdt samtidig med Sum-messa i januar var alle 10. klassinger i regionen invitert til å delta. 104 elever fra Holtålen, Røros, Tolga og Tynset deltok.

 

Tekst og foto Ingrid Eide

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Siste innlegg

03.02.2017

Please reload